Friday, September 27, 2013

Etiopia: Nye neveslag for å kneble opposisjonen


I slutten av august brøt etiopisk politi seg inn i lokalene til partiet Blå i Addis Abeba og arresterte 60 personer som forberedte en lovlig, fredelig ­demonstrasjon. Flere av de arresterte ble banket opp av politiet, ifølge Amnesty International.
sz3c2179
2. juni i år demonstrerte tusener i gatene i Addis Abeba, i den største protestaksjonen siden uroen i 2005. Protestene ble organisert av den nye opposisjonsgruppen Blue Party. To måneder senere slo myndighetene til mot partiet. Foto: NTB Scanpix


I  opposisjon har Høyre vært svært kritisk til utviklingen i Etiopia, et land som har hatt hyppige besøk av norske rødgrønne statsråder. Forholdet til Etiopia blir en av de første utviklingspolitiske klargjøringene som en ny borgerlig regjering må gjøre.
Statsminister Meles Zenawis bortgang i fjor har ikke gjort menneskerettighetsorganisasjonene mildere stemt overfor den regionale stormakten på Afrikas horn. Rapportene deres fastslår at kritiske journalister fengsles, bønder tvangsflyttes og sivile samfunnsorganisasjoner overvåkes og trues. Menneskerettighetsgrupper har fått sine bankkontoer sperret. Under den nye statsministeren Hailemariam Desalegn er fortsatt ikke Etiopia noen idealstat for menneskerettigheter. 
«Menneskerettigheter i Etiopia er blitt forverret de seneste årene», skriver Human Rights Watch. «Kritiske stemmer blir ikke tolerert,» mener Amnesty International.

Tvangsflytting

Myndighetene har store planer om å satse på kommersielt jordbruk – både statlig og gjennom billig utleie av jord til store utenlandske selskaper. For å få dette til har de drevet omfattende programmer for å tvangsflytte folk inn i storlandsbyer. Dette gjelder spesielt i Gambela-regionen og i den nedre delen av Omo-elven der nomadefolk med kveg har levd i flere århundrer. Over 1,5 millioner mennesker er hittil berørt av tvangsmessig «landsbyfisering».
Landet er også i gang med bygging av flere store vannkraftanlegg. Mange landsbyer er blitt tvangsekspropriert for å få dette til.

Anti-terrorlover

I begynnelsen av august ble to journalister fra Radio Bilal anholdt i en uke. Radiostasjonen har hatt omfattende dekning av muslimske protester mot regjeringens innblanding i religiøse spørsmål.
Gjennom bruk av anti-terrorloven og en egen lov om organisasjoner, blir kritikk av Etiopias regjering kvalt. Trusler har ført til at mange av landets ledende menneskerettighetsaktivister har flyktet fra landet. Organisasjonen Committee to Protect Journalists, med base i USA, mener at 79 etiopiske journalister er blitt tvunget til å forlate landet de seneste årene.
I fjor ble 30 aktivister og opposisjonspolitikere dømt under den uklare og omfattende terrorloven. Den er også blitt bruk mot 11 journalister siden 2011. HRW skriver i sin årsrapport at de fortsatt kan dokumentere bruk av tortur ved flere politistasjoner i både Addis Abeba og i regionene. Amnesty rapporterer at sikkerhetsstyrker har henrettet mistenkte personer i en flere deler av landet der det er tilløp til motstand mot regimet.
Det neste parlamentsvalget i Etiopia skal finne sted i 2015.

Bistand

Til tross for kritikken av landet mottar Etiopia over 21 milliarder kroner i utenlandsk bistand i året. Norge kanaliserte 228 millioner kroner til landet i fjor. Av dette er det likevel bare 35 millioner kroner som går direkte gjennom etiopisk offentlig sektor, og svært lite går gjennom departementene.
Samtidig som Etiopia får kritikk for manglende demokrati og svake sivile politiske rettigheter, kan landet vise til store økonomiske og sosiale framskritt for befolkningen. Barnedødeligheten i landet er redusert med hele 67 prosent i forhold til 1990, viser tall fra FNs barnefond (Unicef). Fattigdommen er også på vei ned. På tjue år har barns tilgang til skole økt fra 32 til 96 prosent.

Diskuterer

Det norske utenriksdepartementet har flere ganger det siste året understreket at de stadig diskuterer menneskerettigheter med myndighetene i Etiopia. UD viser også til at Norge har inngått en treårig avtale med Addis Ababa-universitetet, via norske Senter for Menneskerettigheter. Formålet er å fremme tilgang til fri rettshjelp for fattige mennesker, med særlig -fokus på kvinner, samt styrke senterets akademiske kapasitet.
Sammen med det regionale kontoret for FNs høykommissær for menneskerettigheter har den norske ambassaden siden 2011 hatt formannskapet i Human Rights and Democracy Sub-group. Forumet er ment for diskusjon og informasjonsdeling blant en rekke ambassader på grunnlag av politiske snarere enn utviklingsmessige interesser. I 2012 arrangerte ambassaden månedlige møter om aktuelle temaer relatert til menneskerettigheter og demokrati, ifølge Norads landsider.
En av grunnene til at vestlige land er tilbakeholdne i sin kritikk av Etiopia-regimet er landets sentrale maktstilling i Afrika og på Afrikas horn. Etiopia har et godt forhold til USA og huser hovedkvarteret til Den afrikanske unionen og bidrar med tropper til fredsbevarende operasjoner i både Sudan og Somalia

No comments:

Post a Comment